Hei,
Jeg tenkte jeg skulle smette innpå som snarest med noen ord
om
situasjonen, litt om denne
ukens bygningsdel, og litt
tips
og triks til innspurten på
oppgave 2B.
Nå fikk dere en bloggpost fra Vegard i går kveld med info om
neste uke. Det blir spennende. Om dere synes dette er krevende for dere, så får
dere tenke på oss lærerne. Dere er tross alt vokst opp med skjermer av alle
slag, mens vi er vokst opp i skogkanten der vi fikk dagene til å gå med å lage
kongledyr og leke bondegård!
Jaja, vi skal vel få ting til å fungere. Vi er veldig
heldige i vårt kurs. Vi rakk akkurat å gjennomføre studieturen før alle turer
ble avlyst, vi var ferdig med alle oppmålingene før Sverresborg ble stengt, og
vi skal ha sisteoppgaven i Sentralbyggene – der dere alle er rimelig kjent.
Så vi skal få det til, selv om vi ikke får målt opp arealene.
Like viktig som å bli bedre kjent med sentralbyggene er å lære seg 3D-prosjektering,
og det får dere mer tid til å konsentrere dere om enn planlagt. Så vi skal ikke
klage – situasjonen tatt i betraktning.
Men litt ekstra krevende er det for oss alle. Tusen takk,
forresten for alle hyggelige ord jeg har fått fra dere. Det har virkelig
motivert til ekstra innsats. Dere er en super gjeng!
Så til det faglige.
Ukens bygningsdel – takkonstruksjoner sett utenfra - har
det nok vært vanskelig å følge opp med så lite utendørsliv, men sjøl har jeg
hatt meg en liten tur ut de fleste dager, og da går jeg selvsagt og studerer
bygninger!
Dere har sikkert oppdaget at å avsløre takkonstruksjoner
generelt er enklere på eldre bygninger enn på nyere? Vår tids bygninger er
veldig komplekse, og det er ofte vanskelig å finne sammenheng mellom
konstruksjon og uttrykk. Dette skyldes både at de er laget av ferdige produkter
mer enn råvarer, og også at de er vindtettet bak overflaten, slik at ingen
konstruksjon får bryte ut og synes. Dermed er alt som sees utenpå et hus mekanisk
beskyttelse og pynt.
Og likevel er i hvert fall det som rører meg av arkitektur
kjennetegnet av at det er god og logisk sammenheng mellom form, konstruksjon og
uttrykk. For meg er det avgjørende at materialene er brukt i pakt med sine
egenskaper. Konstruksjonen – også takkonstruksjonen - er med og bestemmer hva man
kan skape romlig. Jeg vil tippe at en del av dere har oppdaget åstakets fantastiske
muligheter gjennom siste oppgave?
Nå vet du i hvert fall at om du ser en gavl med stokker som
stikker ut oppunder vindskia så ser du på et hus med åstak, og om det er
sperrer som stikker ut langs langveggen ser du en sperrekonstruksjon - også om
det skulle være ei toppsvill og en mønsås som stikker ut på gavlen. Men hvis
det er flust av åser og sperrer så er konstruksjonen en kombinasjon.
De bygningene dere jobber med har stort sett åstak eller
mønsås – sperretak. Den absolutt vanligste takkonstruksjonen på tradisjonelle
norske trehus er åstaket. Etter siste verdenskrig begynte man å gå over til
sperretak i Norge, og dette ble etter hvert enerådende. I dag bygges det knapt
småhus med annen takkonstruksjon enn sperretak, og det er egentlig synd, for
det kompliserer det å bygge saltak der himlingen følger taket.
På tradisjonelle hus spenner vanligvis bjelkelagene på tvers
og takkonstruksjonen på langs av huset, noe som gir noenlunde jevn last på alle
vegger – både ytre og indre. I moderne småhus ligger lasten oftest på
langvegger og innvendige punkter, mens det nesten ikke er last på gavler og
tverrvegger. Siden husene heller ikke har særlig vekt, blir de sårbare for vindlast.
Samtidig har vi nesten sluttet å ta hensyn til naturkreftene når vi plasserer
hus i landskapet. Her trengs det arkitekter som kan stille spørsmål og foreslå bedre
svar!
Tips og triks før innlevering kan kanskje passe? Nå
begynner jo prosjektene deres å komme på plass, i hvert fall de jeg har sett. Hvis
du er en av dem som ikke har benyttet deg av muligheten for veiledning etter at
vi ble sendt hjem fra skolen vil jeg særlig oppfordre deg til å lese den
forrige bloggposten min, hvis du ikke har gjort det? Den handlet blant annet om
planløsningsprinsipper.
Du bør også også merke deg det som kommer nå, for nå får
dere ikke mer veiledning, som Vegard også skrev på bloggen i går kveld. Vi vet
at det går an å slutte å stole på egne vurderinger mot slutten av en oppgave,
og komme i modus der alt må sjekkes med lærerne. Derfor har vi satt stopp nå.
Jeg ser at dere er mange som har de samme svakhetene i tegningsmaterialet,
og noe av årsaken er selvsagt at dere ikke har finpusset dem ennå. Men her
kommer altså noen generelle råd og kommentarer:
Tegneteknisk er det viktig å huske på linjehierarkiet
– linjer som ligger i gulvhøyde, og som ikke representerer konturer av innredning
og liknende, som for eksempel gulvbord og kjellerlemmer, får de aller tynneste
linjene, mens konturlinja i snittflata får tykkeste linje. Den følger veggen
inn karmen til vindusramma, inn til glasset (som bare uttrykkes ved ei
konturlinje), ut på sprossa, videre til neste ramme, midtpost, ramme, sprosse,
ramme, og karm inn igjen rundt lista til innsiden av veggen, og det samme når
den kommer til døra. Og tilsvarende blir det på utsida. Konturlinja henger
sammen rundt hele huset på utsida og innsida, og møtes kun i glasset, og
eventuelle hull (vindauge). Dersom noe av betydning ligger over snittlinja, som
for eksempel en bjelke – ei slinde eller bete – så stiples dette inn. Hvis noe
av betydning ligger under gulvet, som kjeller som skal brukes (neppe aktuelt
her) så stiples dette også. Bruk da to forskjellige typer stiplet linje, og
forklar bruken på tegningen som over og under snittet.
Fylte snittflater i plan og snitt bruker vi vanligvis
ikke på oppmålingstegninger, men dette kan være med og gjøre en prosjekt-tegning
tydeligere. Om du fyller snittflatene, så pass på å ikke bruke for stor
kontrast, for dette kan svekke lesbarheten. Husk å bruke farger som passer med
det du vil uttrykke i prosjektet både når du fyller snittflater og legger farge
og eventuell rendering på flatene. Samme regel gjelder for farger på flater som
for linjehierarki – svakere dess lenger ned/ inn i tegningen flaten ligger. Du
kan også bruke farger til å tydeliggjøre hva som er eksisterende og hva som er
lagt til i prosjektet. Det går altså an å uttrykke mye i en prosjekttegning.
Det meste er lov, men husk at det overordnede målet er lesbarhet av prosjektet
ditt.
Veggtykkelser bør være realistiske. Jeg har ikke
kommentert det til alle, og det er jo utrolig hva som er mulig å få til om lyd
og varme ikke spiller noen rolle, men her kommer noen generelle dimensjoner. Vegger
som skal stå som skjermer, og som ikke skal ha dører i seg, eller dempe lyd kan
være tynne. I prinsippet kan de være som de tynneste veggene dere har i husene
deres. De består ofte av ett enkelt bordlag med ca 3 cm tykke bord, og dere kan
bruke dette, forutsatt innfesting i topp og bunn, og om ønskelig kan dere også
bruke tilsvarende tykkelse med plater eller hva dere nå ønsker dere. Men altså:
selv tynne vegger har en tykkelse. Straks dere skal dempe lyd og sette inn dør
med anslag blir veggen tykkere. Plankvegger (laftet eller sleppvegger) bør være
3´´ eller ca 7 cm tykke, mens bindingsverksvegger fort blir 10-13 cm om de skal
ha to lag panel. Lydvegger blir minst 18 cm, og skal veggen inneholde nedløp må
du regne 10 cm til nedløpet + et par cm isolasjon rundt, hvis røret er i jern,
og minst fem cm hvis røret er i plast. Dette handler om lyd.
Trapper pleier vi å kutte i plan ca 1,5 – 1,7 meter
over gulvet (i prinsippet der vi legger snittlinja i plan – husk «plan er også
snitt», som vi snakket om tidlig i semesteret). Grunnen til at vi kutter
trappene her er at det arealet som er under trappa ofte kan utnyttes. Det er
flere av dere som har bad under trapper, og da blir dette viktig for å vise hva
det er plass til. Om plassen under trappa utnyttes slik kan det være
interessant å legge snittet gjennom trappa – eller ta med trappa på badeskjema.
Og apropos trapper, så er det altså sånn at de bør følge
trappeformelen, som lyder: 2 h + b = 63+/-1, hvilket er utlagt: to opptrinn (h
- høyde) pluss ett inntrinn (b - bredde) skal være 63 cm +/- 1 cm. Med den kan
det lages alt fra utvendige skridetrapper til trapper som nesten er bratte som
stiger. Men stiger til hems og liknende er en annen sak. Om dere skal tegne
sånt i detalj får dere tenke på om det er for barn eller voksne. Vi er jo
heldigvis mer fleksible enn at vi bare kan ha en skrittlengde på 63 cm.
Toaletter og vasker har begrenset variasjon i mål, men
når vi kommer til sittemøbler, bord, og liknende kan dere gjerne utfordre
rådende praksis litt. Dette gjelder ikke minst sofamål, som nevnt før. Mål og undersøk,
og vurdér hva som gjør nytten, og hva som sitter godt i rommet. Det gjelder
også fast innredning, med den begrensning at det er en del utstyr som kanskje skal
inn som har noenlunde faste mål. Dette kan være kjøleskap, komfyr, vaskemaskin
og liknende.
Senger har flere standardmål, og her går det også an
å utfordre standardiseringen litt, så lenge generalitet og fleksibilitet
ivaretas (normalt trengs det ikke mange senger på 1,3 meter). Hvis rommet er
2,1 meter eller 1,9 meter, så kan vi tegne ei seng fra vegg til vegg, for
eksempel. Med mindre det strir mot uttrykket i prosjektet ditt er det ofte
smart å lage tegningene så enkle og ryddige som mulig. Mange av dere har senger
i hjørner, og mer eller mindre foran vinduer. Enkeltsenger i hjørner er uproblematisk
og koselig, mens senger på 1,5 meter eller mer er vanskelige å re opp når man
bare kommer til fra ei side, og hvis man heller ikke kommer til for enden må
den som ligger innerst klatre over den som ligger ytterst. Det krever at man er
ung og sprek, og ei seng som er plassert slik bør i hvert fall ikke være for
bred. Senger foran vinduer bør forholde seg til vinduene. Det kan være fint å
ligge på ei litt høy seng og se ut av et vindu. Men det er helt forskjellig å
ligge i ett hjørne, og å ligge mot et vindu. Det kan også være et problem med
kondensering på vinduene når senga står nært vinduet, men fra april til oktober
er ikke problemet så stort.
Når det gjelder detaljer så tenker vi oss at det typisk kan
være et utsnitt av en vegg dere setter inn, fast innredning dere lager, eller
liknende, som viser formspråket dere jobber i.
Ei dør på et skap kan for eksempel ligge i flata, og nesten
ikke synes, den kan ligge litt inntrukket, eller ha en overfals som gjør at
halve døra ligger utenpå skapet, eller hele døra kan ligge helt utenpå, slik
den gjør på et vanlig ikeaskap. Døra kan være slett, den kan være ei
fyllingsdør med utenpå-liggende, eller inntrukket fylling av tre, plater, glass
eller metall, eller hva du nå vil. Døra kan uttrykke tyngde, letthet, ruhet,
glatthet, ha en klar eller mindre klar horisontal eller vertikal retning. Den kan
ha en overflate som er matt, med silkeglans, er halvblank, blank eller høyglans,
med mer eller mindre – eller ikke - dekkende farge.
Som vi har sett på i døroppgaven er det mye som er mulig,
men så er det spørsmålet om hvordan akkurat du vil ha det i akkurat dette huset
– og da blir det jo mye mer avgrenset. Når du begynner å få prosjektet ditt
klart vet du også hva som kan være en typisk detalj. Da er det bare å gjøre
prosjektet ferdig. Dette blir bra!