Veiledning og forum

Ser det er mange som har vært inne i google-arket og skrevet seg opp der, dette er supert! Skal hilse fra læringsassistentene og si at dere gjerne må skrive dere opp på veiledninger også. Og ta gjerne i bruk foraene på Blackboard. Vi skjønner at det er tidlig i prosessen foreløpig, men det er bare å kaste seg ut i det, vi hjelper hvis det trengs. 😄

Selvsagt blir det påske!

Hei,
jeg fikk kommentar på at jeg hadde avlyst påsken i går, og det er det jo ikke min sak å gjøre.
Det er ikke opplegg fra skolen sin side i påskeuka, og dere må selvsagt bare ta dere fri fra alt det går an å ta fri fra, og kose dere og slappe av i påska!

Vi har fått henvendelse fra en student som ikke deltok på studieturen, og ikke rakk å gjennomføre hjemmeoppgaven før kafeene ble koronastengt.
Jeg har derfor omarbeidet oppgaveteksten slik at den fortsatt lar seg gjennomføre.
Hvis du er i samme situasjon så sjekk ut ny oppgavetekst på Server/ Blackboard.
Det haster, ettersom ytterligere stenging ikke kan utelukkes, og da blir oppgaven
enda mer krevende å få gjort.

Tegninger fra Trondheim byarkiv

Vi har fått tilsendt en del tegninger fra Trondheim byarkiv som jeg har lagt et utvalg av på server og BB. Dette er diverse plantegninger av sentralbygg 2 (kan være interessant for alle å bla seg gjennom de ulike planløsningene) og et teknisk snitt. Kvaliteten på det tekniske snittet er så som så, men man skal klare å ta ut høyder av byggets konstruksjon.

Tredimensjonal appendiks

Nå ligger alt ute på Blackboard til glede for de som ikke har servertilgang. Jeg har også lagt ut et typisk snitt på server og Blackboard, slik at dere har et mål på etasjehøydene.

Vi har fått tilsendt plan på 7. etasje i Sentralbygg 2 uten dører fra NTNU Eiendom, derfor ligger det nå to plantegninger av nevnte etasje, én med mål, og én med dører.

Jeg har også sendt ut en mail med link til det google-arket der vi organiserer DAK-veiledningen.

Oppstart 3D-prosjektering

Håper dere følte at dere fikk et innblikk i 3D-prosjekteringens vidunderlige verden i dag. Det er mye å ta inn over seg på en gang, men hensikten var å få en introduksjon til hva som venter litt lenger fram i løypa. Seansen ble tatt opp og ligger i sin helhet på Blackboard. Presentasjoner og ressursdokumenter ligger på server og Blackboard.


Vi er i gang med å rigge til sånn at dere skal få svar på alle spørsmål dere måtte ha i forbindelse med at dere skal i gang med 3D-programmene.

Først og fremst har vi opprettet et google-doc der dere kan fylle inn hvilket program dere tenker å jobbe med (dette for at vi skal få oversikt over hvor mange som jobber med de ulike programmene). Her vil også læringsassistentene sette opp når de er tilgjengelige for veiledning, fyll gjerne på fra toppen og ned, slik at de kan veilede mer effektivt. Disse veiledningene vil foregå på Collaborate, der de fire veilederne har fått hvert sitt veiledningsrom. (Link til google-doc kommer på stud-mail.)

Vi setter også opp et forum for hvert 3D-program på Blackboard (link i venstre meny), der læringsassistentene kan svare på spørsmål fra alle, sånn at alle kan lese det. Denne ordningen er ment å fungere sånn at dere kan ta generelle spørsmål her i plenum, slik at ikke veilederne må veilede på det samme mange ganger. I tillegg setter vi opp et forum for Ark 4 dersom det skulle være mer generelle spørsmål dere føler burde drøftes i plenum.

Ellers vil jeg laste opp det som trengs fra serveren til Blackboard sånn at alle får tilgang på det de trenger. Det er mulig at dette vil ta litt tid, men send gjerne mail dersom det er noe dere føler dere mangler (vgforb@gmail.com). (Prøv også å ta kontakt med orakeltjenesten ved mangelfull tilgang til server.)

Intro til oppgave 3a og DAK-programmer

I morra fra 1315 tar vi en digital sesjon der vi går gjennom oppgaveteksten til oppgave 3a og får en introduksjon til DAK fra læringsassistentene. Programmene som vil bli presentert er Archicad, Rhino og Sketchup, dersom dere vil laste de ned og se på dem allerede. Dersom noen vil velge et annet 3d-prosjekteringsprogram er dette helt i orden, men vi kan i så fall ikke love at vi kan stille med ekspertise.

Noen tanker etter gjennomgangene

Hei,
da har vi gjennomført en digital gjennomgang, med de muligheter og begrensninger det gir. Det er jo forskjellig hvordan man opplever slike endringer vi nå har måttet gjøre. For noen kan det kanskje være fint å slippe å stå fysisk foran klassen, mens for andre blir det mye skumlere. 
Jeg ble alt i alt veldig imponert over den evnen dere viste til å presentere konsist, og få fram essensen i prosjektet deres. Dere er gode til å argumentere for det dere har gjort, og viste stor variasjon i tilnærming til oppgaven.
Det var noen få som ikke møtte når de skulle presentere, og dere må vi ta et oppsamlingsheat med, sammen med de som har hatt utsatt levering. Dette kommer vi tilbake til.

Vi ser at vi burde ha blandet gruppene mer, sånn at vi ikke fikk det samme huset så mange ganger etter hverandre. Veien blir til mens vi går, og dette er noe av det vi tar med oss etter denne gjennomgangen. Vi har bedt referansegruppa om å skaffe tilbakemeldinger fra dere nå, slik at vi kan få innspill om hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt i den situasjonen vi er oppe i.

Jeg har jo hatt gleden av å veilede de fleste av dere i denne oppgaven, og kjenner husene ganske godt, og prosjektene i noen grad. Men jeg hadde ikke tid til å gå gjennom hvert enkelt prosjekt før gjennomgangen, og det hadde heller ikke Jon, Vegard og Eir. Det vil bli annerledes ved sensuren, men det viktigste siktemålet med gjennomgangen vi nettopp har gjennomført var at dere skulle få en kjapp tilbakemelding, og mer læring. Ved at vi snakker om prosjekt etter prosjekt får vi innblikk i forskjellige innfallsvinkler, måter å gjennomføre på, vurderinger og vekting av verdier. Det håper vi er interessant og lærerikt.
Vi så at det var veldig nyttig å ha eksisterende situasjon (plantegning) med sammen med prosjekttegningene - eventuelt i en mindre målestokk. Det er fortsatt åpent for å bearbeide prosjektet videre.
Dette er jo et fag "uten fasit", men der alle beslutninger får konsekvenser. Noen besvarelser er rene utprøvinger, og kan være ganske brutale mot den gamle bygningen, mens andre er forsiktige og respektfulle tilpasninger. Her må du finne veien din etter hvert som du går gjennom studiet, slik at du finner ditt formspråk i balansen mellom arkitektonisk kvalitet og antikvariske hensyn.

Som arkitektstudenter (og som arkitekter) får vi kjenne på hvor tungt det kan være å ta beslutninger, og hvor urettferdig verden kan være når vi har tatt dem. Det er noe vi må leve med. Når det gjelder den spesielle situasjonen vi er oppe i nå som følge av viruset er det sagt veldig klart fra NTNU at studentene ikke skal lide på grunn av begrensningene vi blir pålagt.
Vi fortsetter å ha fokus på læring, og så får vi gjøre så godt vi kan, alle sammen. Det er godt nok!

Opptak av forelesninger

Vi gjør opptak av forelesningene, de vil bli lagt ut under 'Opptak' på Blackboard Collaborate Ultra (se vedlagt instruksjon).

Ukens bygningsdel

Nå er ukens bygningsdel lagt ut på server og Blacboard. De er lagt ut som pdf med tekst til hvert bilde, teksten får dere opp ved å føre pekeren over den oransje logoen oppe i venstre hjørne (illustrert under).

Collaborate-trøbbel

Nå knelet Collaborate midt i det som ellers var en veldig fin ATH-forelesning. Resten av denne forelesningen får komme igjen senere en gang, for nå sier vi at vi tar lunsj. Snakkes til gjennomganger 12.30, så krysser vi fingrene for at alt er oppe og går da. Del gjerne dette slik at alle har fått det med seg.

💻📤📥📤📥

ATH-forelesning

Husk ATH-forelesning 09.15 i morra på Collaborate. Vel møtt.

Gjennomganger på BB Collaborate

I morgen kjører vi gjennomganger via Blackboard Collaborate (link til emnerom i venstre meny på emnets startside på Blackboard). Vi arrangerer en prøvekjøring kl 10.15 på sesjonen som heter 'Gjennomganger med Vegard og Trond'. Da får alle se at de har tilgang, og vi kan si noen ord om hvordan vi tenker at gjennomgangene gjennomføres.

Som nevnt tidligere fungerer Collaborate bare på Chrome. Det er en fordel at alle har headsett med mikrofon, da dette vil gi en veldig mye bedre lydopplevelse for tilhørerne.

Det er satt opp to sesjoner for de neste tre dagene. De heter 'Gjennomganger med Vegard og Trond' og 'Gjennomganger med Eir og Jon'. Velg den sesjonen dere er satt opp på i tidsskjemaet som ble lagt ut i går. I sesjonen 'Gjennomganger med Eir og Jon' har vi fått assistanse fra studentassistent André Berlin som skal få det tekniske til å gå knirkefritt. De to sesjonene er åpne, så de som vil kan allerede teste om de kommer seg inn, og evt sende mail til meg dersom de ikke finner fram (vgforb@gmail.com).

NB: Dere leverer som avtalt oppgaven på serveren med forståelig filnavn, Navn_Navnesen_2b. De som ikke har tilgang til serveren kan sende oppgaven på mail til meg (vgforb@gmail.com). Jeg legger inn presentasjonene i forkant av gjennomgangene, så dere trenger i utgangspunktet bare å møte opp på riktig tidspunkt. Det er likevel viktig at alle også har tilgang til oppgaven lokalt på sin PC, i tilfellet vi må gjøre presentasjoner ved deling av skjerm.

På emnerommet til Ark4 på Blackboard vil dere i tillegg finne to sesjoner som heter 'Forelesninger ATH' og 'Forelesninger ARK4'. Disse vil framover bli brukt som forelesningsrom i de respektive fagene. Vi gjør oppmerksom på at disse forelesningene vil bli tatt opp og lagt tilgjengelig på Blackboard (dersom noen er ukomfortable med dette, kan de sende meg en mail, så finner vi en løsning på det).

Lik og del!

Gjennomganger oppgave 2b

Her er oversikten over gjennomgangene av oppgave 2b (gi gjerne beskjed dersom noe må endres):

Som dere ser får hver student 15 min til presentasjon og tilbakemelding, dette disponerer studenten til en viss grad selv, men jo mer konkret og effektiv presentasjonen er, dess mer tid får man til å diskutere.

I morgen kommer en oversikt over hvordan vi tenker at den digitale presentasjonen foregår.

Noen tips før innlevering

Hei,

Jeg tenkte jeg skulle smette innpå som snarest med noen ord om situasjonen, litt om denne ukens bygningsdel, og litt tips og triks til innspurten på oppgave 2B.

Nå fikk dere en bloggpost fra Vegard i går kveld med info om neste uke. Det blir spennende. Om dere synes dette er krevende for dere, så får dere tenke på oss lærerne. Dere er tross alt vokst opp med skjermer av alle slag, mens vi er vokst opp i skogkanten der vi fikk dagene til å gå med å lage kongledyr og leke bondegård!

Jaja, vi skal vel få ting til å fungere. Vi er veldig heldige i vårt kurs. Vi rakk akkurat å gjennomføre studieturen før alle turer ble avlyst, vi var ferdig med alle oppmålingene før Sverresborg ble stengt, og vi skal ha sisteoppgaven i Sentralbyggene – der dere alle er rimelig kjent.

Så vi skal få det til, selv om vi ikke får målt opp arealene. Like viktig som å bli bedre kjent med sentralbyggene er å lære seg 3D-prosjektering, og det får dere mer tid til å konsentrere dere om enn planlagt. Så vi skal ikke klage – situasjonen tatt i betraktning.

Men litt ekstra krevende er det for oss alle. Tusen takk, forresten for alle hyggelige ord jeg har fått fra dere. Det har virkelig motivert til ekstra innsats. Dere er en super gjeng!

Så til det faglige.

Ukens bygningsdel – takkonstruksjoner sett utenfra - har det nok vært vanskelig å følge opp med så lite utendørsliv, men sjøl har jeg hatt meg en liten tur ut de fleste dager, og da går jeg selvsagt og studerer bygninger!

Dere har sikkert oppdaget at å avsløre takkonstruksjoner generelt er enklere på eldre bygninger enn på nyere? Vår tids bygninger er veldig komplekse, og det er ofte vanskelig å finne sammenheng mellom konstruksjon og uttrykk. Dette skyldes både at de er laget av ferdige produkter mer enn råvarer, og også at de er vindtettet bak overflaten, slik at ingen konstruksjon får bryte ut og synes. Dermed er alt som sees utenpå et hus mekanisk beskyttelse og pynt.

Og likevel er i hvert fall det som rører meg av arkitektur kjennetegnet av at det er god og logisk sammenheng mellom form, konstruksjon og uttrykk. For meg er det avgjørende at materialene er brukt i pakt med sine egenskaper. Konstruksjonen – også takkonstruksjonen - er med og bestemmer hva man kan skape romlig. Jeg vil tippe at en del av dere har oppdaget åstakets fantastiske muligheter gjennom siste oppgave?

Nå vet du i hvert fall at om du ser en gavl med stokker som stikker ut oppunder vindskia så ser du på et hus med åstak, og om det er sperrer som stikker ut langs langveggen ser du en sperrekonstruksjon - også om det skulle være ei toppsvill og en mønsås som stikker ut på gavlen. Men hvis det er flust av åser og sperrer så er konstruksjonen en kombinasjon.

De bygningene dere jobber med har stort sett åstak eller mønsås – sperretak. Den absolutt vanligste takkonstruksjonen på tradisjonelle norske trehus er åstaket. Etter siste verdenskrig begynte man å gå over til sperretak i Norge, og dette ble etter hvert enerådende. I dag bygges det knapt småhus med annen takkonstruksjon enn sperretak, og det er egentlig synd, for det kompliserer det å bygge saltak der himlingen følger taket.

På tradisjonelle hus spenner vanligvis bjelkelagene på tvers og takkonstruksjonen på langs av huset, noe som gir noenlunde jevn last på alle vegger – både ytre og indre. I moderne småhus ligger lasten oftest på langvegger og innvendige punkter, mens det nesten ikke er last på gavler og tverrvegger. Siden husene heller ikke har særlig vekt, blir de sårbare for vindlast. Samtidig har vi nesten sluttet å ta hensyn til naturkreftene når vi plasserer hus i landskapet. Her trengs det arkitekter som kan stille spørsmål og foreslå bedre svar!

Tips og triks før innlevering kan kanskje passe? Nå begynner jo prosjektene deres å komme på plass, i hvert fall de jeg har sett. Hvis du er en av dem som ikke har benyttet deg av muligheten for veiledning etter at vi ble sendt hjem fra skolen vil jeg særlig oppfordre deg til å lese den forrige bloggposten min, hvis du ikke har gjort det? Den handlet blant annet om planløsningsprinsipper.

Du bør også også merke deg det som kommer nå, for nå får dere ikke mer veiledning, som Vegard også skrev på bloggen i går kveld. Vi vet at det går an å slutte å stole på egne vurderinger mot slutten av en oppgave, og komme i modus der alt må sjekkes med lærerne. Derfor har vi satt stopp nå.

Jeg ser at dere er mange som har de samme svakhetene i tegningsmaterialet, og noe av årsaken er selvsagt at dere ikke har finpusset dem ennå. Men her kommer altså noen generelle råd og kommentarer:

Tegneteknisk er det viktig å huske på linjehierarkiet – linjer som ligger i gulvhøyde, og som ikke representerer konturer av innredning og liknende, som for eksempel gulvbord og kjellerlemmer, får de aller tynneste linjene, mens konturlinja i snittflata får tykkeste linje. Den følger veggen inn karmen til vindusramma, inn til glasset (som bare uttrykkes ved ei konturlinje), ut på sprossa, videre til neste ramme, midtpost, ramme, sprosse, ramme, og karm inn igjen rundt lista til innsiden av veggen, og det samme når den kommer til døra. Og tilsvarende blir det på utsida. Konturlinja henger sammen rundt hele huset på utsida og innsida, og møtes kun i glasset, og eventuelle hull (vindauge). Dersom noe av betydning ligger over snittlinja, som for eksempel en bjelke – ei slinde eller bete – så stiples dette inn. Hvis noe av betydning ligger under gulvet, som kjeller som skal brukes (neppe aktuelt her) så stiples dette også. Bruk da to forskjellige typer stiplet linje, og forklar bruken på tegningen som over og under snittet.

Fylte snittflater i plan og snitt bruker vi vanligvis ikke på oppmålingstegninger, men dette kan være med og gjøre en prosjekt-tegning tydeligere. Om du fyller snittflatene, så pass på å ikke bruke for stor kontrast, for dette kan svekke lesbarheten. Husk å bruke farger som passer med det du vil uttrykke i prosjektet både når du fyller snittflater og legger farge og eventuell rendering på flatene. Samme regel gjelder for farger på flater som for linjehierarki – svakere dess lenger ned/ inn i tegningen flaten ligger. Du kan også bruke farger til å tydeliggjøre hva som er eksisterende og hva som er lagt til i prosjektet. Det går altså an å uttrykke mye i en prosjekttegning. Det meste er lov, men husk at det overordnede målet er lesbarhet av prosjektet ditt.

Veggtykkelser bør være realistiske. Jeg har ikke kommentert det til alle, og det er jo utrolig hva som er mulig å få til om lyd og varme ikke spiller noen rolle, men her kommer noen generelle dimensjoner. Vegger som skal stå som skjermer, og som ikke skal ha dører i seg, eller dempe lyd kan være tynne. I prinsippet kan de være som de tynneste veggene dere har i husene deres. De består ofte av ett enkelt bordlag med ca 3 cm tykke bord, og dere kan bruke dette, forutsatt innfesting i topp og bunn, og om ønskelig kan dere også bruke tilsvarende tykkelse med plater eller hva dere nå ønsker dere. Men altså: selv tynne vegger har en tykkelse. Straks dere skal dempe lyd og sette inn dør med anslag blir veggen tykkere. Plankvegger (laftet eller sleppvegger) bør være 3´´ eller ca 7 cm tykke, mens bindingsverksvegger fort blir 10-13 cm om de skal ha to lag panel. Lydvegger blir minst 18 cm, og skal veggen inneholde nedløp må du regne 10 cm til nedløpet + et par cm isolasjon rundt, hvis røret er i jern, og minst fem cm hvis røret er i plast. Dette handler om lyd.

Trapper pleier vi å kutte i plan ca 1,5 – 1,7 meter over gulvet (i prinsippet der vi legger snittlinja i plan – husk «plan er også snitt», som vi snakket om tidlig i semesteret). Grunnen til at vi kutter trappene her er at det arealet som er under trappa ofte kan utnyttes. Det er flere av dere som har bad under trapper, og da blir dette viktig for å vise hva det er plass til. Om plassen under trappa utnyttes slik kan det være interessant å legge snittet gjennom trappa – eller ta med trappa på badeskjema.

Og apropos trapper, så er det altså sånn at de bør følge trappeformelen, som lyder: 2 h + b = 63+/-1, hvilket er utlagt: to opptrinn (h - høyde) pluss ett inntrinn (b - bredde) skal være 63 cm +/- 1 cm. Med den kan det lages alt fra utvendige skridetrapper til trapper som nesten er bratte som stiger. Men stiger til hems og liknende er en annen sak. Om dere skal tegne sånt i detalj får dere tenke på om det er for barn eller voksne. Vi er jo heldigvis mer fleksible enn at vi bare kan ha en skrittlengde på 63 cm.

Toaletter og vasker har begrenset variasjon i mål, men når vi kommer til sittemøbler, bord, og liknende kan dere gjerne utfordre rådende praksis litt. Dette gjelder ikke minst sofamål, som nevnt før. Mål og undersøk, og vurdér hva som gjør nytten, og hva som sitter godt i rommet. Det gjelder også fast innredning, med den begrensning at det er en del utstyr som kanskje skal inn som har noenlunde faste mål. Dette kan være kjøleskap, komfyr, vaskemaskin og liknende.

Senger har flere standardmål, og her går det også an å utfordre standardiseringen litt, så lenge generalitet og fleksibilitet ivaretas (normalt trengs det ikke mange senger på 1,3 meter). Hvis rommet er 2,1 meter eller 1,9 meter, så kan vi tegne ei seng fra vegg til vegg, for eksempel. Med mindre det strir mot uttrykket i prosjektet ditt er det ofte smart å lage tegningene så enkle og ryddige som mulig. Mange av dere har senger i hjørner, og mer eller mindre foran vinduer. Enkeltsenger i hjørner er uproblematisk og koselig, mens senger på 1,5 meter eller mer er vanskelige å re opp når man bare kommer til fra ei side, og hvis man heller ikke kommer til for enden må den som ligger innerst klatre over den som ligger ytterst. Det krever at man er ung og sprek, og ei seng som er plassert slik bør i hvert fall ikke være for bred. Senger foran vinduer bør forholde seg til vinduene. Det kan være fint å ligge på ei litt høy seng og se ut av et vindu. Men det er helt forskjellig å ligge i ett hjørne, og å ligge mot et vindu. Det kan også være et problem med kondensering på vinduene når senga står nært vinduet, men fra april til oktober er ikke problemet så stort.

Når det gjelder detaljer så tenker vi oss at det typisk kan være et utsnitt av en vegg dere setter inn, fast innredning dere lager, eller liknende, som viser formspråket dere jobber i.

Ei dør på et skap kan for eksempel ligge i flata, og nesten ikke synes, den kan ligge litt inntrukket, eller ha en overfals som gjør at halve døra ligger utenpå skapet, eller hele døra kan ligge helt utenpå, slik den gjør på et vanlig ikeaskap. Døra kan være slett, den kan være ei fyllingsdør med utenpå-liggende, eller inntrukket fylling av tre, plater, glass eller metall, eller hva du nå vil. Døra kan uttrykke tyngde, letthet, ruhet, glatthet, ha en klar eller mindre klar horisontal eller vertikal retning. Den kan ha en overflate som er matt, med silkeglans, er halvblank, blank eller høyglans, med mer eller mindre – eller ikke - dekkende farge.

Som vi har sett på i døroppgaven er det mye som er mulig, men så er det spørsmålet om hvordan akkurat du vil ha det i akkurat dette huset – og da blir det jo mye mer avgrenset. Når du begynner å få prosjektet ditt klart vet du også hva som kan være en typisk detalj. Da er det bare å gjøre prosjektet ferdig. Dette blir bra!

Informasjon om innlevering og gjennomganger neste uke

Hei, hvor enn du er i verden.


Gjennomganger: Neste uke planlegger vi gjennomganger av oppgave 2b over tjenesten som heter Blackboard Collaborate Ultra (heretter omtalt som Collaborate). Dere har allerede prøvd dette i bygningsfysikkforelesninger, men nå skal vi prøve det til gjennomganger. En nærmere beskrivelse av hvordan vi skal bruke Collaborate kommer, men vil allerede oppfordre de som ikke har gjort det å laste ned chrome og skaffe seg headset med mikrofon.

Oversikt over hvem som presenterer når vil komme i en egen bloggpost, men vi holder oss til tidene i kalenderen. Vi vil også åpne Collaboraterommene i god tid før klokka 12 på tirsdag så alle får kommet seg inn og vi får kjørt det vi trenger av feilsøk.


Innlevering av oppgaven skjer som vanlig på serveren i hver enkelt students herbarium. Oppgaven leveres som en samlet pdf. De som vil presentere oppgaven sin må seinest ha levert oppgaven kl. 0800 den dagen de skal presentere. De som ikke kommer i mål med oppgaven innen fristen kan gi beskjed (vgforb@gmail.com), så får vi se hvordan vi løser det. Vi kan ikke love gjennomganger utenom det vi har satt opp, men det kommer selvsagt an på antallet.

Viktig: Denne gangen er det ekstra viktig at alle bruker riktig filnavn: 'Navn_Navnesen_2b'. Vi er nesten 70 studenter og hvis halvparten kaller filen sin 'sisteversjonloversøndagskveld', kommer vi aldri i mål med alle gjennomgangene.

De som ikke har tilgang til serveren kan sende oppgaven på mail til meg (vgforb@gmail.com), kall gjerne emnet det samme som filnavnet ditt.


Veiledninger: Nå blir det ikke tilbudt flere veiledninger før innlevering, så dere må ta beslutninger uten å sjekke med oss. Dersom dere har noen spørsmål som ikke handler om prosjekteringen er vi selvfølgelig tilgjengelig.



Lykke til i innspurten og husk å ta vare på dere selv og andre.

Hei, alle – en liten pep-talk og en «forelesning»

Det er rare tider, og vi vet lite om det som kommer, men det jeg vet er at vi skal følge opp så lenge det er mulig, og det regner jeg med at er fram til eksamen til våren!

Jeg har hatt 15-20 veiledninger på mail. Det tar tid, det blir litt mer direkte og konkret enn jeg helst ville hatt det, og jeg føler ikke at jeg har handa på pulsen til den jeg veileder på samme måte som ellers. Men dette er ikke tida for å jakte på ideelle løsninger – nå må vi ta til takke med de som er så gode som mulig.

Vi fortsetter altså kurset, og skal finne en måte å gjennomføre neste uke på, og neste oppgave – og avsluttende gjennomgang og evaluering. Vi jobber med saken, og etter hvert som løsningene kommer skal du få beskjed. Jeg kan ikke si så mye mer nå, men du går fortsatt på Ark 4, jeg er emneansvarlig, og har du behov for en prat så ring meg på 90 14 84 20. Jeg er stort sett på jobb fra 09 – 21, og skulle du være urolig, og trenger en samtale i helga skal jeg vel få til det også. Men det faglige holder vi i utgangspunktet til ukedagene.

Forelesningen jeg skulle holdt på mandag skulle handle om «Energiforbedring og andre inngrep».

Jeg begynte å lage den, men samtidig har jeg brukt tida på veiledning av dere enkeltvis, og det slo meg underveis at dere sliter med mange av de samme problemene – slik jeg også har kavet og slitt med å få gamle hus til å føye seg inn i nye funksjoner. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle jeg lage en annerledes forelesning, der jeg forteller litt om hvordan jeg angriper slike oppgaver, hva jeg prøver å få til, hva jeg prøver å unngå, og hvilke hensyn jeg prøver å ta underveis. Jeg håper det kan være mer nyttig enn en vanlig forelesning.

Altså:

Vi mangler jo alltid en vesentlig ingrediens når vi skal koke arkitektur på skolen. Det er byggherren – eller tiltakshaver, som det heter i Plan og Bygningsloven. Den som eier tiltaket, og for enkelhets skyld kaller jeg vedkommende eier heretter, selv om tiltakshaver ikke behøver å være formell eier.

Eier har som regel sterke meninger om hva som skal skje med huset – men husk at eier ønsker seg et godt hus (eller egentlig et godt liv), og derfor skal vi aldri blindt adlyde, men bruke vår fagkunnskap og faglige integritet til å legge til rette for at eier opplever å ha fått det de ønsket seg, og noe de blir fornøyd med over tid. Generalitet og fleksibilitet står så godt som aldri på ønskelista, men det blir alle eiere mer og mer glad for etter hvert som tida går. Eiere vil ofte være veldig opptatt av trender, de har oftest liten oversikt over økonomiske konsekvenser av beslutninger, og ser sjelden langt fram. Der må vi som arkitekter være våkne og forsøke å ivareta byggherrens interesser på bred og lang sikt.

Siden vi mangler tiltakshaver i prosjektene har jeg gitt flere av dere råd om å forestille dere brukere. Det kan være helt konkret at dere forestiller dere noen dere kjenner eller kjenner til, og som dere tror kunne trives i det dere skal lage. Da blir prosjektet oftest mye mer konkret.

I arbeidslivet har vi også myndigheter og myndighetskrav å ta hensyn til. Det forholder vi oss i liten grad til på skolen, ettersom det er krevende nok å begynne å få fatt i hva arkitektur som fag er om ikke vi skulle ha full innføring i jussen også. Faget vårt er komplekst, og som jeg har sagt før er det umulig å bli god i alt, men det hjelper å være oppmerksom på hvor komplekst det er sånn at når dere skal ut i arbeid skjønner dere at dere må be om hjelp fra andre. Det er sånn at der din kompetanse og comfortsone slutter begynner Pål sin, og på den andre siden har du Petra, som behersker alt du ikke kan i den retningen. Så det eneste vi skal unngå er å bruke arbeidslivet vårt i et segment der du er skikkelig dårlig. Det er unødvendig.

Det var litt innledning om rammer som ikke er like på skolen og i arbeidslivet, og det finnes mer, men det går jeg ikke inn på nå. Det er nemlig en del ting som er likt også, og det skal jeg snakke litt om i det følgende:

Når jeg nærmer meg et hus som skal endre funksjon gjør jeg det samme som du har gjort. Jeg måler det opp. Det gjør jeg både fordi jeg trenger korrekte tegninger (som vi aldri overlater til andre å lage), og for å bli kjent med huset. Som du nå vet oppdager vi en mengde ting når vi måler opp som vi ellers lett kunne ha oversett. Dette kan være høydeforskjeller mellom rom, forskjeller i takkonstruksjon eller bjelkelagsretning, dør- eller vindushull som er endret, eller svakheter og skader. Det kan være romlige kvaliteter som du blir oppmerksom på fordi du oppholder deg lenge i huset, men med den besøkendes friske blikk. Hvorfor er det så trivelig å sitte akkurat her? Jeg tror aldri jeg har vært i et hus på en times befaring uten å kunne fortelle eierne noe de ikke visste fra før. Det skyldes kombinasjonen av fagkunnskap og friskt blikk. Eierne er ofte «hjemmeblinde».

Under oppmålingen har du registrert konstruksjonens tykkelser, bjelkelagsretning, takkonstruksjon, overflater og innredning. Dette kan du bruke som rammeverk for å planlegge det du anser som nødvendige inngrep for å tilfredsstille kravene i oppgaven. Så hvordan løser du oppgaven?

Du legger oppmålingen til grunn og leter etter løsninger der du (nesten) ikke trenger å gjøre inngrep. I dette ligger at du prøver å utnytte bygningen som den er så langt mulig. Nå kommer man vanligvis til en krise i prosjektet der man føler at man står bom fast. Da kan det føles herlig befriende å bare skjære et hull i en tømmervegg, flytte trappa, etter rive den ene pipa. Alt er lov mens man strir med å få prosjektet til å gå opp, men veldig ofte kan man gå ei runde med brutale endringer for så å oppdage at løsningen er mye enklere enn man trodde. Huset er faktisk langt på vei brukbart som det er. Du måtte bare stille om hodet litt. Derfor har jeg noen generelle råd om hvordan du kan jobbe:

Tegn inn møbler på alle flater, også løse møbler. Dette er en undersøkelse av hvordan du kan få til gode soner for forskjellige funksjoner. Vi bruker begrepet «soner» fordi funksjoner ikke nødvendigvis behøver å avgrenses til rom. Når du skal tegne inn møbler så undersøk hvilke dimensjoner som trengs for å sitte, spise og ligge. Mål på møbler du har, eller ser, men ikke la deg begrense av hva som er vanlige mål. Sofaer for eksempel er for tida på sitt mest monstrøse. De er kanskje 20-30 prosent større enn det som trengs for funksjonen – og det samtidig som folk bor trangere og trangere. Her trengs det arkitekter som etterspør nette løsninger!

Unngå utvendige hjørner! Hvis du deler fra et hjørne av et rom til et mindre rom eller «boks» vil du få et hjørne ut i det opprinnelige rommet. Dette hjørnet vil påvirke restarealet ved at det gir en aktiv bevegelse inn i rommet, og det blir vanligvis vanskeligere å møblere restarealet, og vanskelig å få visuell ro i rommet. Det er vanligvis bedre å dele fra en del av rommet fra vegg til vegg, på langs eller tvers av rommet. Om det skal deles på langs eller tvers vil være avhengig av ganglinjer, lysinnfall, bygningens planprinsipp, romform med mer. Tenk på hvilke kvaliteter som er viktige i rommet du skal dele, og hvordan du får brukbare soner (tenk møblering). Husk at ganglinjer og siktlinjer (behøver ikke å være det samme) ikke behøver å forholde seg til et 90-graders grid. Dette gjelder ikke minst siktlinjer!

Hvor plasserer du dører? Hva slags ganglinjer skaper du? Tegn dem opp. Enkle ganglinjer gir vanligvis gode bruks- og møbleringssoner, mens kronglete ganglinjer vanligvis bruker opp mye areal, og restarealene blir vanskeligere å bruke. Hvor står døra i den nye veggen, og hvilken vei slår den? Tenk bruk og møblering – lev deg inn i bevegelsene i huset. En fire meter lang vegg med ei dør på midten gir begrenset møbleringsmulighet, men flytter du døra bare en meter til sida åpner de fleste muligheter seg. Planlegg gjerne slik at alle dører skal kunne stå åpne uten å være i veien.

Bestem deg for hva du vil med huset. Dette må du gjøre i samråd med huset – men det er ok å «stable funksjoner» først. Så må du rydde. Hva skal huset være? Hvordan er huset? Det gode prosjektet blir til i overlappen mellom disse spørsmålene. Når du skal rydde i funksjonene søker du å samle våtrom, vertikale føringer og andre nødvendige inngrep, slik at du unngår å endre litt over alt. Velg steder i huset som ikke er «umistelige» (ref. prinsippene fra Akademiet i København), og som ligger gunstig til i huset. Tenk logistikk/ bevegelse/ ganglinjer7siktlinjer.

Hva er kvalitetene i huset ditt? Små mørke rom med grove tømmervegger, eller store panelte glatte, gjennomlyste stuer? Hvilke kvaliteter skal videreføres i ditt prosjekt? Hvordan? Hvilke egenskaper skal dyrkes (den lave hulen med mørke og intimitet?), og hvilke skal svekkes (fjerne himling for å få større takhøyde, sette inn en boks som reflekterer lyset, og male den nye skrå himlingen lys for å motvirke det mørke og trange?). Du bestemmer. Det er tid for å gå analytisk gjennom prosjektet ditt. Hvilke egenskaper er de mest framtredende i huset ditt? Hvilke egenskaper skal du dyrke og hvilke skal du motvirke med prosjektet ditt?

Da minner jeg til slutt om anbefalingene fra Kunstakademiet i København:

a        Umistelige strukturer, rum og bygningsdele, der bør bevares, vedligeholdes og repareres (reparation)

b        Skæmmende strukturer, rum og bygningsdele, der kan fjernes (subtraktion)

c        Fjernede eller udskiftede strukturer, rum og bygningsdele, der kan rekonstrueres (rekonstruktion)

d        Strukturer, rum og bygningsdele, der kan ombygges og transformeres (transformation)

e        Nye strukturer, rum og bygningsdele, der kan tilføjes (addition)

Problem med tilgang til server?

Jeg har fått beskjed om at ikke alle får tilgang til server, og har derfor lagt intro til ukens bygningsdel på blackboard i tillegg. Gi beskjed om det er noe annet som også burde ligge på blackboard.

Intro til ukens bygningsdel ligger på serveren

Den ligger der i to versjoner:

1) Bilder med forfatterens kommentarer.

2) Bilder og kommentarer i annenhver slide (kan settes opp ved siden av hverandre så de som kan og vil får lese og studere bilder simultant).

Forelesning om oppgradering av bygninger kommer. Send mail til meg eller Trond for veiledning på prosjektene deres.

ATH på Blackboard

Skal hilse fra Eir og si at alt av materiale ifm. ATH legges på blackboard fortløpende.

To ord om undervisning til uka:
Det blir altså ikke forelesninger på skolen, men jeg skal lage en slags skriftlig forelesning om ukens bygningsdel, og tilsvarende om oppgradering av bygninger. De legger vi ut til mandag. God helg så lenge!

Heisan, alle!
Jeg sender dere et lite livstegn her i tilfelle dere føler dere litt alene i coronaverdenen. Vi er her, og vi skal følge opp kurset, selv om vi ikke møtes til uka. Det er bare to av dere som har bedt om veiledning i dag, noe som er overraskende lite. Veiledning på mail er selvsagt ikke det samme som å sitte sammen over tegningene. Blant annet blir det lett vel konkret, og det blir jo ikke en samtale, slik vi ellers kan få til. Men det kan likevel være nyttig. Jeg skal ikke trenge meg på, og jeg kan ikke love at alle får hjelp i helga, men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Vegard har også mulighet til å bidra om behovet skulle ta av. Men i første omgang kan dere altså maile meg. Om dere ønsker en prat kan dere sende meg tegninger og eventuelt noe beskrivelse, og så kan vi ta en prat på tlf på nærmere avtalt tidspunkt. SMS er også en mulighet om det bare er enkle spørsmål. Det får dere svar på kontinuerlig, men jeg skal følge opp mail også så godt jeg kan. Under har jeg lagt ut et eksempel på en tilbakemelding fra meg:  

For det første - forhold deg til huset som det er. Lag eventuelt en «brønn» ned bak kjøkkeninnredningen, et lavere benkefelt, eller liknende. Du har en god ide som du bør dyrke. I den søndre delen er du på gang med en sone som rommer seng, kjøkken og bad. Dette tror jeg du kunne gjøre mer konsekvent.

Når du strekker sonen ut langs østveggen blir restarealet i rommet vanskelig å møblere. Med litt knaing kunne du få en god sone langs gavlveggen, og beholde resten åpent som et møblerbart rom. Vis dette arealet møblert i prosjektet ditt. Kanskje kunne du nøye deg med ei seng, som eventuelt kunne være ei skapseng med skyvedører? Kanskje kunne hele sonen gjøres til et slags sammenhengende møbel? Skulle evt dette møbelet få helt eller delvis tak, sånn at sengeplassen jeg stiller spørsmål ved eventuelt kunne tas igjen som en hems?

Badene er ikke plassert over hverandre, og jeg skjønner at det er på grunn av vinduene. Men hvordan fører du vann og avløp? Skal sonen i 2. Etasje legges ett trinn opp, skal det benyttes et veggtoalett, og vann og avløp føres i brystning under benkehøyde, i tykk bakvegg, eller hvordan gjør du dette? Hvor ligger bjelkene i himlinger i 1. Etasje? Burde de tas hensyn til når sonen dimensjoneres? 

Og i nordre ende: Har du vurdert å legge bad og kjøkkensone i 2. etg mot baksiden? 


Oppsummert:

Ideen er god, og er særlig tydelig på sporet i søndre ende. Du bør vurdere å nøye deg med tre komplette enheter for å ikke jobbe helt på tvers av arkitekturen i den fjerde. Vis alle flater møblert - også med løse møbler. Trim mål og søk forenkling og tydelighet. Dette tror jeg kan bli riktig bra.

Hvis du ser at du kan ha nytte av denne typen tilbakemelding, så send en mail, så får du en melding tilbake så snart jeg får det til. 

Fortsatt arbeid med oppgave 2b

Dersom det skulle være uklart så fortsetter arbeidet med oppgave 2b, med innlevering som planlagt mandag 23. mars. Vi kommer med informasjon om veiledninger og forelesninger i løpet av dagen (stay tuned).

Vi har fått noen forespørsler gjeldende skjemategning, og legger derfor ut et eksempel på dette her (ligger også på serveren under 'Oppgave 2b'). Dersom det passer kan også skjemaet tegnes på en slik måte at rommets vegger "brettes" ut fra plantegningen vegg for vegg.

Hei, alle sammen,
Nå havnet vi i en veldig spesiell situasjon, og hvordan vi håndterer dette noen dager fram i tid kommer vi tilbake til. Men i første omgang kan jeg bare melde at jeg er tilgjengelig for fjernveiledning. Dere kan maile, SMS-e, eller ringe. Dette gjelder først og fremst de som skulle hatt veiledning i dag, men jeg skal svare alle så godt jeg kan.
Jeg må understreke at vi ikke får annen i formasjon enn dere, så jeg kan ikke fortelle dere mer enn det som står på innsida.
Jeg kommer tilbake med mer info når vi har områdd oss, og vet hvordan undervisningen vil foregå til uka. Men altså: bare ta kontakt om det faglige. Jeg er på.

NTNU avlyser all undervisning på campus

NTNU sentralt har bestemt at all undervisning på campus skal opphøre umiddelbart. Dette gjelder i første omgang til og med 20. mars, såfremt ikke annen beskjed gis. Vi må komme tilbake til hvordan dette påvirker vår undervisning, men i første omgang vil vi ikke ha noen fysiske aktiviteter i nevnte periode. Studenter skal heller ikke oppholde seg på campus.

Sørg for at alle i klassen får med seg denne beskjeden.

Innspill om framtidig koronahåndtering

Det har blitt noen meldinger i løpet av kvelden, men tenkte det kunne være greit å minne alle på hver enkelts ansvar under disse omstendighetene. Selv om det ikke akkurat nå er snakk om noen konkret smittefare internt i klassen, er dette uoversiktelig og kan potensielt endres raskt. Alle og enhver har et ansvar om å vurdere sin egen helsetilstand før man opptrer i direkte kontakt med andre (som f.eks. forelesninger eller på tegnesal). Dersom man kjenner at man begynner å bli syk, er det viktig å isolere seg så man reduserer faren for smitte. Alle har også ansvar for sin egen helse, det vil blant annet si at personer i risikogruppen fortløpende bør vurdere om det er bedre å jobbe hjemmefra.

Retningslinjene ifm. koronaviruset vil endres fortløpende, vi anbefaler alle å jevnlig sjekke NTNUs på følgende side: https://www.ntnu.no/korona

Dementering av karantenebeskjed

Vi har nå fått avklart at det ikke er snakk om en smittesituasjon internt i klassen, og vi tar sikte på at uka kan fortsette som planlagt (fom. ATH-forelesning i morgen tidlig). Smittefaren forøvrig er jo som alle sikkert har fått med seg fortsatt alvorlig til stede så vi vil anmode at alle fortsetter å ta forholdsregler, og at dere gir beskjed til noen i lærerteamet umiddelbart dersom noe skulle oppstå.

Del beskjeden i klassen, så alle får dette med seg.

Tilleggsinformasjon i påvente av avklaring

Har blitt gjort oppmerksom på at de som må få fritak fra jobb må vise til at de er pålagt karantene. I påvente av oppklaringen av den faktiske smittefaren i vår klasse kan man henvise til NTNU's retningslinje:


"Den eller de som har vært i direkte kontakt med personer som kan ha, eller hvor det er påvist korona-smitte, men ikke selv har symptomer, skal gå i karantene (14 dager)."


Dette gjelder inntil det kommer en endelig avklaring.

Orientering ifm mulig koronasmitte

Til orientering for de som ikke var til stede da beskjeden ble gitt på salen i dag: Ifm mulig koronasmitte i klassen besluttet vi i dag å sende hjem alle fra tegnesalen. Dette er for å være på den sikre siden mtp spredning av smitte, følg i så måte råd fra NTNU sentralt (https://www.ntnu.no/korona) og Folkehelseinstituttet (https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-og-informasjon-til-andre-sektorer-og-yrkesgrupper/rad_til_arbeidsplasser/). Dette gjelder i første omgang de som var med på Røros-ekskursjonen, men vil i andre omgang også gjelde resterende i klassen som har oppholdt seg på tegnesalen denne uka.

Vi har per nå ikke fått bekreftet noe, men vil gi beskjed så snart vi vet mer. All aktivitet i regi av Ark4 og ATH opphører inntil annen beskjed gis.

Spre ordet slik at alle får det med seg.

Innlevering oppgave 2a

Dette er en vennlig påminnelse om at alle må levere oppgave 2a i sitt personlige herbarium. Dette skal være fort gjort da alle gruppene er ferdige med sine respektive rapporter.

OBS: NYTT OPPSETT FOR VEILEDNINGER I DAG, TIRSDAG

Vi har kastet litt rundt på dagens gruppeveiledninger. Se oppdatert liste her: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1j64EPamtI9N8eYaJTCKm5y8VVAYhxWehUgexRlD4IBE/edit?usp=sharing

Gi beskjed på kryss og tvers av klassen, sånn at alle får dette med seg!

Veiledninger denne uka

Følgende regneark er oversikt over veiledninger tirsdag og påmelding til veiledning onsdag og torsdag:

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1j64EPamtI9N8eYaJTCKm5y8VVAYhxWehUgexRlD4IBE/edit?usp=sharing

Tirsdag veileder vi to og to grupper, der man i plenum kan diskutere hva man har tenkt i de ulike husene.

Onsdag og torsdag har vi satt opp veiledningslister som dere fortløpende kan skrive dere opp på. Vi legger opp til 15 min per student.

ATH-besøk på Sverresborg utgår

I og med at vi allerede har vært mye på Sverresborg, utgår fredagens ATH-besøk dit. I stedet blir det jobbing med oppgave og mulighet for veiledning på salen. Kalenderen er oppdatert.

Invitasjon til designworkshop

Se https://www.facebook.com/fargemarka/ for nærmere informasjon.

Litteraturliste på server

Jeg har lagt ut litteraturliste på server, med bøker vi anbefaler til de ulike delene av semesteret. Bøkene skal være sperret på biblioteket (bortsett fra Practical building conservation : Concrete som er bestilt av biblioteket). Noen av bøkene er også tilgjengelig digitalt på nasjonalbiblioteket.no.

OBS: Opptadert ekskursjonshefte ligger på serveren

Vi har justert noen unøyaktigheter i ekskursjonsprogrammet, og nå ligger en oppdatert versjon av ekskursjonsheftet på serveren. Origamileksjon gis ved behov i morgen, tirsdag.

OBS: Flytting av morgendagens introduksjoner

Vi flytter morgendagens intro til Rørosekskursjon og oppgave 2b fram til 09.15 sånn at vi får samlet alt av tirsdagens opplegg på morgenen (se kalender).