Hei,
da har vi gjennomført en digital gjennomgang, med de muligheter og begrensninger det gir. Det er jo forskjellig hvordan man opplever slike endringer vi nå har måttet gjøre. For noen kan det kanskje være fint å slippe å stå fysisk foran klassen, mens for andre blir det mye skumlere.
Jeg ble alt i alt veldig imponert over den evnen dere viste til å presentere konsist, og få fram essensen i prosjektet deres. Dere er gode til å argumentere for det dere har gjort, og viste stor variasjon i tilnærming til oppgaven.
Det var noen få som ikke møtte når de skulle presentere, og dere må vi ta et oppsamlingsheat med, sammen med de som har hatt utsatt levering. Dette kommer vi tilbake til.
Vi ser at vi burde ha blandet gruppene mer, sånn at vi ikke fikk det samme huset så mange ganger etter hverandre. Veien blir til mens vi går, og dette er noe av det vi tar med oss etter denne gjennomgangen. Vi har bedt referansegruppa om å skaffe tilbakemeldinger fra dere nå, slik at vi kan få innspill om hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt i den situasjonen vi er oppe i.
Jeg har jo hatt gleden av å veilede de fleste av dere i denne oppgaven, og kjenner husene ganske godt, og prosjektene i noen grad. Men jeg hadde ikke tid til å gå gjennom hvert enkelt prosjekt før gjennomgangen, og det hadde heller ikke Jon, Vegard og Eir. Det vil bli annerledes ved sensuren, men det viktigste siktemålet med gjennomgangen vi nettopp har gjennomført var at dere skulle få en kjapp tilbakemelding, og mer læring. Ved at vi snakker om prosjekt etter prosjekt får vi innblikk i forskjellige innfallsvinkler, måter å gjennomføre på, vurderinger og vekting av verdier. Det håper vi er interessant og lærerikt.
Vi så at det var veldig nyttig å ha eksisterende situasjon (plantegning) med sammen med prosjekttegningene - eventuelt i en mindre målestokk. Det er fortsatt åpent for å bearbeide prosjektet videre.
Dette er jo et fag "uten fasit", men der alle beslutninger får konsekvenser. Noen besvarelser er rene utprøvinger, og kan være ganske brutale mot den gamle bygningen, mens andre er forsiktige og respektfulle tilpasninger. Her må du finne veien din etter hvert som du går gjennom studiet, slik at du finner ditt formspråk i balansen mellom arkitektonisk kvalitet og antikvariske hensyn.
Som arkitektstudenter (og som arkitekter) får vi kjenne på hvor tungt det kan være å ta beslutninger, og hvor urettferdig verden kan være når vi har tatt dem. Det er noe vi må leve med. Når det gjelder den spesielle situasjonen vi er oppe i nå som følge av viruset er det sagt veldig klart fra NTNU at studentene ikke skal lide på grunn av begrensningene vi blir pålagt.
Vi fortsetter å ha fokus på læring, og så får vi gjøre så godt vi kan, alle sammen. Det er godt nok!
