onsdag 18. mars 2020

Hei, alle – en liten pep-talk og en «forelesning»


Det er rare tider, og vi vet lite om det som kommer, men det jeg vet er at vi skal følge opp så lenge det er mulig, og det regner jeg med at er fram til eksamen til våren!

Jeg har hatt 15-20 veiledninger på mail. Det tar tid, det blir litt mer direkte og konkret enn jeg helst ville hatt det, og jeg føler ikke at jeg har handa på pulsen til den jeg veileder på samme måte som ellers. Men dette er ikke tida for å jakte på ideelle løsninger – nå må vi ta til takke med de som er så gode som mulig.

Vi fortsetter altså kurset, og skal finne en måte å gjennomføre neste uke på, og neste oppgave – og avsluttende gjennomgang og evaluering. Vi jobber med saken, og etter hvert som løsningene kommer skal du få beskjed. Jeg kan ikke si så mye mer nå, men du går fortsatt på Ark 4, jeg er emneansvarlig, og har du behov for en prat så ring meg på 90 14 84 20. Jeg er stort sett på jobb fra 09 – 21, og skulle du være urolig, og trenger en samtale i helga skal jeg vel få til det også. Men det faglige holder vi i utgangspunktet til ukedagene.

Forelesningen jeg skulle holdt på mandag skulle handle om «Energiforbedring og andre inngrep».

Jeg begynte å lage den, men samtidig har jeg brukt tida på veiledning av dere enkeltvis, og det slo meg underveis at dere sliter med mange av de samme problemene – slik jeg også har kavet og slitt med å få gamle hus til å føye seg inn i nye funksjoner. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle jeg lage en annerledes forelesning, der jeg forteller litt om hvordan jeg angriper slike oppgaver, hva jeg prøver å få til, hva jeg prøver å unngå, og hvilke hensyn jeg prøver å ta underveis. Jeg håper det kan være mer nyttig enn en vanlig forelesning.

Altså:

Vi mangler jo alltid en vesentlig ingrediens når vi skal koke arkitektur på skolen. Det er byggherren – eller tiltakshaver, som det heter i Plan og Bygningsloven. Den som eier tiltaket, og for enkelhets skyld kaller jeg vedkommende eier heretter, selv om tiltakshaver ikke behøver å være formell eier.

Eier har som regel sterke meninger om hva som skal skje med huset – men husk at eier ønsker seg et godt hus (eller egentlig et godt liv), og derfor skal vi aldri blindt adlyde, men bruke vår fagkunnskap og faglige integritet til å legge til rette for at eier opplever å ha fått det de ønsket seg, og noe de blir fornøyd med over tid. Generalitet og fleksibilitet står så godt som aldri på ønskelista, men det blir alle eiere mer og mer glad for etter hvert som tida går. Eiere vil ofte være veldig opptatt av trender, de har oftest liten oversikt over økonomiske konsekvenser av beslutninger, og ser sjelden langt fram. Der må vi som arkitekter være våkne og forsøke å ivareta byggherrens interesser på bred og lang sikt.

Siden vi mangler tiltakshaver i prosjektene har jeg gitt flere av dere råd om å forestille dere brukere. Det kan være helt konkret at dere forestiller dere noen dere kjenner eller kjenner til, og som dere tror kunne trives i det dere skal lage. Da blir prosjektet oftest mye mer konkret.

I arbeidslivet har vi også myndigheter og myndighetskrav å ta hensyn til. Det forholder vi oss i liten grad til på skolen, ettersom det er krevende nok å begynne å få fatt i hva arkitektur som fag er om ikke vi skulle ha full innføring i jussen også. Faget vårt er komplekst, og som jeg har sagt før er det umulig å bli god i alt, men det hjelper å være oppmerksom på hvor komplekst det er sånn at når dere skal ut i arbeid skjønner dere at dere må be om hjelp fra andre. Det er sånn at der din kompetanse og comfortsone slutter begynner Pål sin, og på den andre siden har du Petra, som behersker alt du ikke kan i den retningen. Så det eneste vi skal unngå er å bruke arbeidslivet vårt i et segment der du er skikkelig dårlig. Det er unødvendig.

Det var litt innledning om rammer som ikke er like på skolen og i arbeidslivet, og det finnes mer, men det går jeg ikke inn på nå. Det er nemlig en del ting som er likt også, og det skal jeg snakke litt om i det følgende:

Når jeg nærmer meg et hus som skal endre funksjon gjør jeg det samme som du har gjort. Jeg måler det opp. Det gjør jeg både fordi jeg trenger korrekte tegninger (som vi aldri overlater til andre å lage), og for å bli kjent med huset. Som du nå vet oppdager vi en mengde ting når vi måler opp som vi ellers lett kunne ha oversett. Dette kan være høydeforskjeller mellom rom, forskjeller i takkonstruksjon eller bjelkelagsretning, dør- eller vindushull som er endret, eller svakheter og skader. Det kan være romlige kvaliteter som du blir oppmerksom på fordi du oppholder deg lenge i huset, men med den besøkendes friske blikk. Hvorfor er det så trivelig å sitte akkurat her? Jeg tror aldri jeg har vært i et hus på en times befaring uten å kunne fortelle eierne noe de ikke visste fra før. Det skyldes kombinasjonen av fagkunnskap og friskt blikk. Eierne er ofte «hjemmeblinde».

Under oppmålingen har du registrert konstruksjonens tykkelser, bjelkelagsretning, takkonstruksjon, overflater og innredning. Dette kan du bruke som rammeverk for å planlegge det du anser som nødvendige inngrep for å tilfredsstille kravene i oppgaven. Så hvordan løser du oppgaven?

Du legger oppmålingen til grunn og leter etter løsninger der du (nesten) ikke trenger å gjøre inngrep. I dette ligger at du prøver å utnytte bygningen som den er så langt mulig. Nå kommer man vanligvis til en krise i prosjektet der man føler at man står bom fast. Da kan det føles herlig befriende å bare skjære et hull i en tømmervegg, flytte trappa, etter rive den ene pipa. Alt er lov mens man strir med å få prosjektet til å gå opp, men veldig ofte kan man gå ei runde med brutale endringer for så å oppdage at løsningen er mye enklere enn man trodde. Huset er faktisk langt på vei brukbart som det er. Du måtte bare stille om hodet litt. Derfor har jeg noen generelle råd om hvordan du kan jobbe:

Tegn inn møbler på alle flater, også løse møbler. Dette er en undersøkelse av hvordan du kan få til gode soner for forskjellige funksjoner. Vi bruker begrepet «soner» fordi funksjoner ikke nødvendigvis behøver å avgrenses til rom. Når du skal tegne inn møbler så undersøk hvilke dimensjoner som trengs for å sitte, spise og ligge. Mål på møbler du har, eller ser, men ikke la deg begrense av hva som er vanlige mål. Sofaer for eksempel er for tida på sitt mest monstrøse. De er kanskje 20-30 prosent større enn det som trengs for funksjonen – og det samtidig som folk bor trangere og trangere. Her trengs det arkitekter som etterspør nette løsninger!

Unngå utvendige hjørner! Hvis du deler fra et hjørne av et rom til et mindre rom eller «boks» vil du få et hjørne ut i det opprinnelige rommet. Dette hjørnet vil påvirke restarealet ved at det gir en aktiv bevegelse inn i rommet, og det blir vanligvis vanskeligere å møblere restarealet, og vanskelig å få visuell ro i rommet. Det er vanligvis bedre å dele fra en del av rommet fra vegg til vegg, på langs eller tvers av rommet. Om det skal deles på langs eller tvers vil være avhengig av ganglinjer, lysinnfall, bygningens planprinsipp, romform med mer. Tenk på hvilke kvaliteter som er viktige i rommet du skal dele, og hvordan du får brukbare soner (tenk møblering). Husk at ganglinjer og siktlinjer (behøver ikke å være det samme) ikke behøver å forholde seg til et 90-graders grid. Dette gjelder ikke minst siktlinjer!

Hvor plasserer du dører? Hva slags ganglinjer skaper du? Tegn dem opp. Enkle ganglinjer gir vanligvis gode bruks- og møbleringssoner, mens kronglete ganglinjer vanligvis bruker opp mye areal, og restarealene blir vanskeligere å bruke. Hvor står døra i den nye veggen, og hvilken vei slår den? Tenk bruk og møblering – lev deg inn i bevegelsene i huset. En fire meter lang vegg med ei dør på midten gir begrenset møbleringsmulighet, men flytter du døra bare en meter til sida åpner de fleste muligheter seg. Planlegg gjerne slik at alle dører skal kunne stå åpne uten å være i veien.

Bestem deg for hva du vil med huset. Dette må du gjøre i samråd med huset – men det er ok å «stable funksjoner» først. Så må du rydde. Hva skal huset være? Hvordan er huset? Det gode prosjektet blir til i overlappen mellom disse spørsmålene. Når du skal rydde i funksjonene søker du å samle våtrom, vertikale føringer og andre nødvendige inngrep, slik at du unngår å endre litt over alt. Velg steder i huset som ikke er «umistelige» (ref. prinsippene fra Akademiet i København), og som ligger gunstig til i huset. Tenk logistikk/ bevegelse/ ganglinjer7siktlinjer.

Hva er kvalitetene i huset ditt? Små mørke rom med grove tømmervegger, eller store panelte glatte, gjennomlyste stuer? Hvilke kvaliteter skal videreføres i ditt prosjekt? Hvordan? Hvilke egenskaper skal dyrkes (den lave hulen med mørke og intimitet?), og hvilke skal svekkes (fjerne himling for å få større takhøyde, sette inn en boks som reflekterer lyset, og male den nye skrå himlingen lys for å motvirke det mørke og trange?). Du bestemmer. Det er tid for å gå analytisk gjennom prosjektet ditt. Hvilke egenskaper er de mest framtredende i huset ditt? Hvilke egenskaper skal du dyrke og hvilke skal du motvirke med prosjektet ditt?

Da minner jeg til slutt om anbefalingene fra Kunstakademiet i København:

a        Umistelige strukturer, rum og bygningsdele, der bør bevares, vedligeholdes og repareres (reparation)

b        Skæmmende strukturer, rum og bygningsdele, der kan fjernes (subtraktion)

c        Fjernede eller udskiftede strukturer, rum og bygningsdele, der kan rekonstrueres (rekonstruktion)

d        Strukturer, rum og bygningsdele, der kan ombygges og transformeres (transformation)

e        Nye strukturer, rum og bygningsdele, der kan tilføjes (addition)